Suche
Mein Konto
Fem år med BER: innbyggerprotester og mislykkede drømmer om privatisering!
Finn ut alt om det kontroversielle valget av plassering for BER-flyplassen i Schönefeld-Ost og bakgrunnen for innbyggerprotester.
Fem år med BER: innbyggerprotester og mislykkede drømmer om privatisering!
En omfattende analyse av de tiår lange stridighetene rundt Berlin-Brandenburg lufthavn (BER) viser at valg av sted var sterkt påvirket av politikk fra starten av. En detaljert titt på temaet developmentcity.de fremhever at en konsensusbeslutning av 28. mai 1996 bestemte at flyplassen skulle bygges i Schönefeld. Det politiske presset fra Berlin og den føderale regjeringen var like avgjørende som undersøkelsene av grunnerverv, som påvirket beslutningen. Som et resultat av disse vedtakene ble flyplassene Tempelhof og Tegel stengt.
Veien til den komplekse planleggingen av flyplassen var steinete. Plangodkjenningsprosessen startet i desember 1999, etterfulgt av justering av den statlige utviklingsplanen. Innbyggerne reagerte med en flom av uttalelser: nesten 5000 innsigere og 134 000 innbyggere grunnla protestinitiativer mot prosjektet. Til tross for den massive motstanden, godkjente delstatsregjeringen i Potsdam konstruksjonen 13. august 2004, men satte ulike betingelser. Dette bakteppet førte til en rekke søksmål som resulterte i en regulatorisk gjennomgangsprosess som anså at statens planlegging var grunnlovsstridig.
Rettstvister og byggestans
Spenningene førte til et byggestopp i 2005, som ble opphevet i 2006 av Federal Administrative Court, som tillot byggearbeidene å fortsette. En påfølgende grunnlovsklage på vedtaket om plangodkjenning ble avvist i 2008. Den politiske diskusjonen om valg av plassering forble heftig, med Brandenburg SPD favoriserte Sperenberg, mens CDU stolte på Schönefeld og De Grønne avviste denne plasseringen.
Kostnadene ved å bygge flyplassen har fortsatt å stige opp gjennom årene. Den første fremskrivningen av byggekostnadene i 1995 var 1,112 milliarder tyske mark. Den opprinnelige måltidsrammen for åpningen ble til slutt flyttet til 1. november 2011 etter at privatiseringsplanene gjentatte ganger viste seg å være problematiske. Til syvende og sist var Hochtief-konsortiet, som vant kontrakten i 1999, på benken i 2000 på grunn av interne søksmål og mistanker om svindel.
Privatisering og dens utfordringer
Selv om privatisering av flyplassselskapet og samarbeid med private investorer var fastsatt i konsensusvedtaket, mislyktes planene i mai 2003 på grunn av uenighet om kostnadsrisikoen. På 1980-tallet opplevde Tyskland en dreining mot mer privat initiativ, som f.eks bpb.de beskriver. Disse holdningene tok etter hvert feste, men førte til økende privat eierskap og et skifte i statlig ansvar.
Dilemmaet rundt BER-flyplassen har ført til kritikk av privatiseringsstrategiene ved å bruke flyplassen som eksempel. Statlig innflytelse blir i økende grad stilt spørsmål ved fordi den ofte resulterer i ineffektive prosesser og økonomiske byrder på offentlige budsjetter. Eksempeltilfellene Nürburgring, BER og Stuttgart 21 illustrerer dette problemet.
Basert på denne utviklingen er det klart at BER Airport har blitt et symbol på mislykkede privatiseringsplaner og utfordringene med statlig handling i et privat sektororientert system.