Sentraltysk økonomi: slakk til tross for håp om rekordtall!
Den økonomiske rapporten for Leipzig viser svak optimisme i den sentrale tyske økonomien. Bedrifter sliter med økende kostnader og fallende salg.

Sentraltysk økonomi: slakk til tross for håp om rekordtall!
Den sentraltyske økonomien er fortsatt i en bekymringsfull tilstand. De nåværende resultatene av den felles økonomiske rapporten til kamrene fra Leipzig og Halle/Dessau, publisert 16. juni, fastslår at det ikke var noen vesentlig forbedring sammenlignet med året før. I følge rapporter fra l-iz.de Bedriftenes forretningssituasjon er ytterligere forverret og forretningsutsiktene viser ingen vesentlig bedring. Denne undersøkelsen dekker over 147 000 bedrifter i regionen og belyser de alvorlige utfordringene økonomien står overfor.
Presentasjonen av resultatene ble ledet av Kristian Kirpal, administrerende direktør i IHK Leipzig, og Thomas Keindorf, administrerende direktør i HWK Halle. Økonomien i Sentral-Tyskland står ikke bare overfor økonomiske, men også med strukturelle utfordringer. Påvirkningen av høye energipriser og vedvarende inflasjon legger ytterligere byrder på bedrifter og husholdninger.
Økonomisk situasjon og utfordringer
Hele den tyske eksportindustrien er i en krise som ikke bare startet med koronapandemien. Mens Sachsen og Sachsen-Anhalt muligens kan oppnå nye rekordtall for bruttonasjonalprodukt i 2024, synker de prisjusterte verdiene. Det er varslet en nedgang på 0,4 prosent i Sachsen og 0,9 prosent i Sachsen-Anhalt.
Stagnerende salg, økende arbeidsledighet og investeringsmotvilje preger dagens økonomiske situasjon. Den økonomiske klimaindeksen for Sentral-Tyskland er 32 poeng, som representerer en dramatisk nedgang sammenlignet med det høyeste på 89 poeng våren 2018. Selskaper rapporterer om redusert salg, økende driftskostnader og bekymringer for fremtidige lønnskostnader.
Bransjer og fremtidsutsikter
Innsikt i de spesifikke sektorene viser at bedrifter som driver primært innenlands, som håndverk og tjenester, har en bedre forretningssituasjon enn eksportavhengige næringer. I industrisektoren i Midt-Tyskland var kostnadsøkningene for energi og arbeidskraft spesielt merkbare, noe som svekket bedriftenes konkurranseevne betydelig. Høyt IHK Leipzig Innenlandssalget falt med 7,5 prosent, mens utenlandssalget steg med 12,4 prosent til 17,6 milliarder euro, noe som økte eksportkvoten til 37,9 prosent.
Den nedadgående trenden gjenspeiles også i redusert antall mellomstore bedrifter, hvor antallet har falt med 17 til 502. Antall ansatte falt med 0,5 prosent til 98 748 personer. Til tross for visse positive forventninger, har bedriftenes forretningsforventninger bare forbedret seg litt og holder seg totalt sett på et negativt nivå. Kamrene etterlyser at yrkesopplæringen styrkes og arbeidsinsentiver forbedres.
En annen sentral sak er delstatsregjeringens budsjettstyring. Budsjettforslaget for 2025 og 2026 legger opp til drastiske kutt i investeringsraten, noe som kan tenne opp situasjonen ytterligere. Bedrifter krever en bærekraftig reduksjon i energikostnader og skattekutt for å lette byrden på økonomien.