Høyreekstremistisk vold i Connewitz: 217 saker og høye straffer!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Opptøyer i Connewitz i 2016 førte til 217 straffesaker, hovedsakelig for brudd på freden og høyreorientert vold.

Ausschreitungen in Connewitz 2016 führten zu 217 Strafverfahren, vor allem wegen Landfriedensbruchs und rechter Gewalt.
Opptøyer i Connewitz i 2016 førte til 217 straffesaker, hovedsakelig for brudd på freden og høyreorientert vold.

Høyreekstremistisk vold i Connewitz: 217 saker og høye straffer!

Opptøyene i Connewitz i januar 2016 kastet en lang skygge i Leipzigs nyere historie. Statsadvokaten i Leipzig bekreftet nylig at det var åpnet i alt 217 straffesaker i denne saken, hvorav de fleste var for brudd på freden. Domfellelsene rammer hovedsakelig personer som var involvert i de voldelige sammenstøtene, der de totale skadene ble anslått til rundt 113.000 euro MDR rapportert.

Av de 217 tiltalte er 209 nå rettslig dømt. De fleste fikk milde straffer som en del av rettssakene, og bare to personer ble dømt til fengsel. Det ble delt ut straffer på inntil tre år og seks måneder, mens noen domfelte ble bøtelagt. Venstrepolitiker Juliane Nagel har gjentatte ganger påpekt status for saksbehandlingen og kritisert dem som «trege» og «noen ganger irriterende». Hun bemerket at mange av de tiltalte ofte hevdet uvitenhet om det planlagte angrepet, noe som førte til milde straffer.

Kontekst til brudd på freden

Fredsbrudd er en forbrytelse rettet mot offentlig orden eller fred. Det er begått gjennom voldelige opptøyer eller deltakelse i dem, hvor trusselen om voldelige handlinger er tilstrekkelig til å utgjøre lovbruddet. I Tyskland straffes medlemmer av folkemengder som deltar i slike voldshandlinger med bøter eller fengsel på inntil tre år, som fastsatt i den tyske straffeloven (§ 125). Særlig alvorlige saker som involverer plyndring eller alvorlig skade på eiendom kan til og med gi fengselsstraff på seks måneder til ti år Wikipedia informert.

Hendelsene i Connewitz er ikke isolerte. Begrepet brudd på selve freden har sin opprinnelse i middelalderen, da det representerte et forbud mot å gjennomføre feider. Brudd på en slik borgerfred blir sett på som en tilsidesettelse av statens voldsmonopol. Dette viser at det sosiale perspektivet på slike opptøyer ikke bare er lokalt, men har dype historiske og juridiske røtter.

Foreløpig er enkelte prosedyrer i forbindelse med 2016-tvistene ennå ikke avsluttet. Dette viser at den juridiske behandlingen av slike voldshandlinger kan være en langvarig affære, selv om kritikk av hastigheten og selvsikkerheten i disse saksbehandlingene fortsatt gjenstår.